Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte slutte!

Etter Fire år med Wt Taekwondo, sluttet jeg. Ikke av fri vilje, men fordi jeg ikke hadde noe valg. (Arikkelen fortsetter under bildet)

Etter Fire år med Wt Taekwondo, sluttet jeg. Ikke av fri vilje, men fordi jeg ikke hadde noe valg. Vi flyttet såpass langt fra trenings stedet at det ikke var aktuelt å fortsette. Men etter enda mer flytting endte jeg opp på et sted hvor det var mulighet for Taekwondo igjen. Bare ikke den typen jeg hadde trent tidligere. En annen type. ITF Taekwondo. Så etter sommerferien var avsluttet og sesongen startet igjen var jeg meldt med på ITF Taekwondo. Jeg måtte begynne fra hvitt belte igjen. Jeg skjønte egentlig ganske raskt at dette ikke var noe for meg. Det var mye av det samme som jeg hadde trent tidligere, derfor ble det også ganske kjedelig. Jeg kunne mye fra før, og var på ett parti hvor det ikke var muligheter for å bli kjent med noen på min alder. Jeg trente på et nybegynner voksenparti.

Derfor sluttet jeg med NTN/ITF Taekwondo

Når jeg gikk det halvåret med ITF, kjente jeg at jeg ble lei av all teorien vi måtte kunne. Jeg ble lei av alt presset før gradering. Jeg ville gå mer kamp, for det var jo noe av det beste jeg visste. Jeg likte å sparke og slå, men det var det ingen ting av på partiet jeg trente på. Derfor avsluttet jeg kun etter en gradering, gul stripe og et halvt år hos ITF Taekwondo. 

Begynte å se etter andre muligheter!

Etter jul, begynte jeg å se etter andre muligheter. Dans og teater blant annet. Men jeg visste vel egentlig at jeg kom til å savne det litt mer fysiske om jeg endte opp på de stedene. Hvis jeg skulle tilbake på kampsport var det veldig viktig for meg at jeg endte opp et sted som kun fokuserte på det å gå kamp. Helst ville jeg unngå graderinger også. Så jeg hadde en tenkeperiode på tre måneder, hvor jeg endte opp med Kickboksing. Vi kjørte ned en dag, jeg og faren min for å se på en trening, og jeg kjente at jeg virkelig savnet det. Savnet å trene. Så etter kun den ene gangen hvor vi stakk innom for å se på en trening visste jeg at jeg ville trene Kickboksing.

Thea Næss var trener! (verdensmester i kickboksing i både amatør og proff-klassen.)

Litt av inspirasjonen kom da Thea Næss var der, og vi fikk vite at hun styrte klubben sammen med mannen sin.  Hun hadde mye å fortelle, og det var fint at hun tok seg tid til å kunne snakke med oss om det. Det var kjempegøy og høre det fra en person med virkelig mange seiere, for til og med i elite klassen var hun best. En annen ting jeg la merke til var hvor mange jenter det var. På de to partiene jeg så som trente, var det flertall jenter. Klubben hadde det jeg lette etter, kun det å gå kamp. Graderingen var kun teknikker og styrke. En uke etter var min første gang på Kickboksing trening, og det var kjempegøy. Jeg trivdes veldig. Samtidig hadde en venninne av meg nettop kommet hjem fra ferie, og var veldig interessert i å rekruttere meg til boksing, siden hun visste jeg en periode ikke hadde hatt en fritidsaktivitet å holde på med. Selv om jeg allerede var sikker på at jeg ville fortsette med kickboksing ble jeg med hun på en bokse trening, og det var også noe jeg likte. Jeg visste allerede at det som ville være mest utfordrende i Kickboksing ville være å bruke armene riktig. Og siden det ikke var så vanskelig å få med foreldrene mine på å starte på begge deler, var det ikke noe problem. Jeg starta på både Kickboksing og boksing. ROS boksing hadde mye fokus på deg individuelt og samarbeidet med andre bokse grupper, som gjorde at klubben fikk muligheter til å dra på dagsturer til forskjellige steder. Jeg virkelig elsker det jeg driver med og er sikker på at jeg vil bli stående med ette en god stund. Gleder meg evig mye, til å begynne å gå kamp igjen.